For klipp-og-limere:
Dunderhonning begynte å spille sammen i Harstad sommeren 2005. Etter et par år med folkehøyskoler, siviltjenester og konserter i hjembyen i ny og ne endte bandet opp i Oslo og gav ut "Ka du vente på?" på Guano Recordings i 2007 som en oppsummering av det bandet hadde gjort så langt. Dagsavisen gav "Ka du vente på?" terningkast fem og Dagbladet, Harstad Tidende, Tromsø By og Lydverket på NRK p3 fulgte opp med firere. Bandet ble i uke 46 kåret til Ukas Urørt på p3 med låta "Siste nytt," og låta "Kalde golv" ble ukas låt og A-listet på studentradioen i Bergen.

I løpet av 2007 spilte bandet på Mir, Mono, Betong og Garage i Oslo, Isak, Samfundet og Blæst i Trondheim, Det Sorte Får og Nedenom i Harstad, Alofestivalen i Lofoten og Phonofestivalen i Bergen, og ble omtalt som høstens mest lovende debutantband av Dagsavisen. Nå jobber bandet med en fullengder mellom konserter.

For andre:
Vi er fire venner. Tore Bakkland, Ståle Fossheim, Mikal Madsen og Geir Bendiksen. Vi satt i slutten av en allmennfaglig utdannelse i 2004 og tenkte at vi burde starte et band og kalle det Dunderhonning. Men å droppe alt av utdannelse og fremtidsplaner var et stort skritt å ta da vi aldri hadde prøvd å lage en sang og knapt rørt noen instrumenter.

Så Tore begynte på en treårig utdannelse til oversetter ved høgskolen i Agder. Ståle gikk rockelinja på Trøndertun folkehøgskole. Mikal tok fotografi/grafisk design på arbeiderbevegelsens folkehøgskole. Geir begynte på informatikk ved universitetet i Tromsø og oppdaget at det ikke var noe for han. Han begynte istedet på siviltjeneste ved ungdomshuset Plastelina i Harstad.

Til sommeren kom resten av oss hjem. Vi brukte ferien på øvingsrommet til Plastelina. Tore var fortsatt midt i en utdannelse, men vi andre bestemte oss for å bli igjen i Harstad og spille. Mikal tok jobb som assistent på regnskapsavdelingen i Harstad kommune, og Ståle hjalp Telenors kunder via telefon.

Tore kom hjem til jul og sommer. Vi spilte en del konserter i Harstad, men i en gjennomsnittlig norsk by er det ikke mye som skjer. Vi øvde uten innlagt vann og varme i et betongbygg som skulle rives. Kjøpte oss en ovn og en studioboks og la ut noen sanger på internett. Flyttet til Ståles kjeller.

Å bo hjemme hos foreldre er kjedelig. Ståle ville til hovedstaden og ta lydteknikerutdanning. Mikal ville gå teaterlinje. Geir var ikke ferdig med siviltjenesten. Tore var ikke ferdig med utdannelsen. Vi satte bandet på pause inntil videre.

Vi dro hjem til Harstad i jula som vanlig, og spilte litt sammen på Plastelina for å ha det gøy. I begynnelsen av 2007 sa Esben Nedrebø i Guano Recordings at han hadde hørt sangene våre på myspace, og at vi burde bruke vinterferien på å spille et par konserter, kanskje i Trondheim og Oslo. Kanskje ta en tur i studio og ta opp et par sanger. Vet du hva, drit i konserter, vi kan bruke helga i studio og ta opp så mye vi får tid til. Guano betaler halvparten, vi betaler halvparten, og hvis det blir bra trykker vi opp 500 CDer og ser hva som skjer.

Mikal hadde fortsatt planer om å få seg en utdannelse ved NTNU. Geir ville til Oslo for å studere japansk. Tore måtte til en stor by for å få jobb nå som han var ferdig med utdannelsen. Ståle ville ha et år fri fra intensiteten ved lydteknikerstudiet. Både Geir, Tore og Ståle skulle være i Oslo, så Mikal ble med.